Nivkhene

Nivkhene er et av de mange urfolk i Russland. Nivkhene er en liten folkegruppe på 4600 individer. Av disse har ca. 22% nivkh som morsmål. Nivkhene er bosatt på Sakhalinøya i det russiske fjerne Østen og ved utløpet av elva Amour. Til Sakhalin kom de for ca. 5000 år siden, fra fastlandet ved Amour deltaet. Enkelte forskere mener at nivkhene, inuitene og indianerne i Amerika tilhører samme etniske familie, paleoasiater. De hadde tidligere nær kontakt med nabofolkene, ainuene og japanerne.

Kart: Wikipedia

Fram til midten av det 19. århundret hadde nivkhene ingen tilhørighet til noen etablerte nasjonalstater. Den russiske koloniseringen av området og folket, startet fra 1850-tallet. Tidligere ble folket benevnt som giljak, som betyr "stor båt". Under sovjetperioden fikk de navnet nivkh, som betyr "menneske".

Et gammelt bilde av nivkher.

Nivkhenes tradisjonelle næringsvei var fiske, havfangst, jakt og sanking.Fiske og havfangst drev de året rundt. De benyttet alt fra fisken og sjødyrene. Innvollene ble brukt til framstilling av fiskeolje, som kunne lagres i lang tid og benyttes til alle matretter. Av fiskeskinn sydde de sko og klær.

Tradisjonelle redskaper for fangst og fiske

Hunder var viktige for nivkhene. Hunden ble benyttet til transport, jakt, som byttemiddel og ved offerhandlinger. Hvis en hundeeier døde, var det vanlig at dens favoritthund ble avlivet. Om vinteren benyttet de hundeslede og ski til framkomst. Skiene var kledd med selskinn under.

Båt var også et viktig transportmiddel. Tradisjonelt var det to båttyper. En stor båt, laget av bord og med flat bunn, og en mindre båttype som var uthulet av store tømmerstokker. Deres handverksteknikker var høyt utviklet. De laget båter, ski, hundesleder, ulike tre- og beingjenstander og vevde vakre tekstiler.

Nivkhenes liv var regulert av ulike ritualer. Deres gravskikker var også særegne, ved at de kremerte de døde. Etter kremeringen laget de en dukke som ble plassert i et lite hus. Hit kom de med mat til ulike tider. Nivkhenes gamle religion var animistisk. Deres ånder var overalt, på himmelen, på havet og på taigaen. Til disse åndene ble det gitt offergaver. Den viktigste ånden på taigaen var bjørnen, Palyz. I havet var kvalånden, Tajraadz. Nivkhenes viktigste ritualer og største feiringer var knyttet til disse.

Bjørnefeiringen: Ritualet til bjørneånden foregikk om vinteren. En bjørneunge som var fanget og oppfostret i fangenskap, var midtpunktet for feiringen. Under feiringen ble bjørnen ført gjennom landsbyen, og de modigste lekte med den. Senere ble bjørnen drept rituelt. Feiringen kunne vare opptil to uker, og en rekke regler og tabuer gjaldt før og under feiringen. Det ble fortalt eventyr og legender, og mange leker og konkurranser ble arrangert - hundegjøring, bueskyting, bryting og tautrekking. Kvinnene hadde dansekonkurranser.

Sommerrituale: Sommerritualet foregår i begynnelsen av sommeren, når elvene åpes. Hensikten med ritualet er å mate havånden, for å gjøre den vennlig stemt, slik at fiskefangstene skal bli gode. Maten blir servert i spesielle trekopper som legges på sjøen. Under denne feiringa blir det også arrangert konkurranser og leker, og det blir laget ulike fiskeretter.

Nivkhenes opprinnelseslegende

«Først var det bare vann. Det fantes ikke land i det hele tatt. En and svømte på vannet. Når tiden var inne for henne å føde forsto hun at eggene hennes ville synke hvis hun la dem på vannet, så hun plukke t dun fra seg selv og laget et rede. Ungene vokste seg sterke og friske. Siden laget de flere reder for sine barn. Etter hvert ble det så mange reder at de slo seg sammen og formet en øy. Først begynte det å gro gress på øya og senere trær. Når bladene og nålene falt ned, vokste øya til et stort land. Så kom det sevje fra lerketreet.

Når dens dråper falt ned på bakken forvandlet de seg til mennesker - nivkhene. Derfor kalles nivkhene for lerkens barn og deres hud er rødlig som denne. Deres naboer, orokene, har hvit hud. Det sies at de kommer fra furua.»

Legenden er gjenfortalt av Vladimir Sangi.

Disse rituelle feiringene blir fremdeles i dag holdt ved hevd. Gruppen Mengume Ilga (Sølvornament), etablert i 1981, er aktiv i disse feiringene. Gruppen utøver tradisjonelle sanger og danser. Under Riddu Riđđu 2001 viser de et rituale tilegnet Kvalånden. Konsertprogrammet består av nivkhiske sanger og danser, akkompagnert av deres spesielle instrumenter, som består av stokker og fiolin laget av bjørkenever og fiskeskinn. Programmet inkluderer også ultjeiske sanger og danser. Ultjene er en av de minste folkegruppene i Russland (350 individer), og er bosatt på Sakhalin.

En kjent forfatter i Russland er nivkhen Vladimir Sangi (f. 1935). Han har gjort et viktig arbeid med å samle inn nivkhiske eventyr og folklore. Sangi var også den første presidenten av RAJPON - Russian Assosiation of Indigenous People of the North.

• Russian Red Book entry
• Engelsk Wikipedia om "Nivkhs"
• Norsk Utenrikspolitisk institutt (NUPI)
• Sakhalin Regional Museum (Engelsk)