Fra Mongolia til Manndalen

 Urna Chahar-Tugchi, av nomadeslekt fra indre Mongolia, flyttet til Shanghai – uten å kunne et ord mandarin – for å studere instrumentet yangqin, men endte opp med å oppdage at stemmen var hennes viktigste instrument. Siden den gang har hun gitt ut fem CD-er og spilt utallige konserter rundt omkring i verden, deriblant på Riddu Riđđu i 2003.

Men om du ikke var på konserten den gangen, kan det likevel hende du allerede har hørt henne, hun spilte nemlig hovedrollen i dokumentaren «The Two Horses of Genghis Khan» («Djengis Khans to hester») som ble vist under Tromsø internasjonale filmfestival tidligere i år. Filmen handler om Urnas forsøk på å få reparert instrumentet morin khuur, som hun arvet av sin bestemor. Morin khuuren er ikke bare en del av Urnas slektshistorie, det ble på et tidspunkt også regnet som Mongolias nasjonalinstrument – presidenten hadde sågar bestemt at alle husholdninger skulle ha et eksemplar – og nå er den på UNESCOs liste over mesterverk innen immateriell kulturarv.

Globetrotter

Det vites ikke om hun vil ta med seg akkurat det instrumentet til denne konserten, men hun kommer, med band og en CD fra 2005 som peker ut nye retninger for kvinnen som er blitt kalt «en av Asias to divaer» – den andre er Sainkho Namtschylak og hun har, nær sagt selvfølgelig, også spilt på Riddu Riđđu. Der de tidligere utgivelsene i stor grad har basert seg på tradisjonell mongolsk musikk, bygger den nyeste, «Amilal», på hennes opplevelser etter at hun flyttet fra Mongolia. Det er nok en interessant plate, for siden den gang har hun bodd i Kina, Tyskland og Egypt.

Og det blir sikkert en spennende konsert også: enkelte sier at konsertopplevelsen med Urna til tider kan føles som religiøse seremonier, og hvem vet, kanskje er det akkurat det Riddu Riđđu trenger på lørdagskvelden?